tag:blogger.com,1999:blog-58890547640625202802024-03-13T19:23:49.077-07:00N.Y. svadaSvadahttp://www.blogger.com/profile/09599922728214466897noreply@blogger.comBlogger18125tag:blogger.com,1999:blog-5889054764062520280.post-31094235374980992062009-04-07T21:05:00.000-07:002009-04-07T21:09:57.809-07:00TV Gaga<p><span style="color:#ff0000;"><strong>Mye i USA </strong></span>er bra, men TV det er skikkelig crap. Ikke TV-seriene, og det er deilig med den nyeste episoden på TV før du kan laste den ned fra nettet. Likevel er det noen momenter som gjør det nesten useelig. <br /></p><strong><span style="color:#ff0000;">1. </span></strong>Synes du norske reklamer er teite? Over dammen er de så teite at du ikke tror det er mulig.<br /><strong>Eksempel:</strong> «Har du skadet deg? Falt, fått feilbehandling, eller sakdet på en annet vis? Da KAN du ha krav på en stor pengepremie! Ring 1800LAWYERS og få pengene du har krav på!»<br /><br />Dessuten er reklamemannen for Oxyclean verdt et studie i seg selv. En kort, tett mann me trimmet skjegg står med en skjorte i hendene og roper ut av Tven. «(...) IT REMOVES ALL STAINS. YOU NEED OXYCLEAAN!» Han roper ikke per definisjon, han bare snakker som om han har headset på max volum eller er ekstremt tunghørt. <br /><br /><span style="color:#ff0000;"><strong>2. </strong></span>Hyppigheten av reklamepausene er hinnsides. Gjennom én episode av Simpsons må du forvente seks-sju reklamepauser.<br /><strong>Eksempel: </strong>Frampek mot Simpsons – Reklame – Intro Simpsons – Reklame – Simpsons – Reklame – Simpsons – Reklame – Simpsons – Reklame – Simpsons – Reklame – Rulletekst Simpsons – Reklame. <br /><br /><strong><span style="color:#ff0000;">Thor Anders oppdaget</span></strong> til sin store glede at Universal Sports sendte Lagskiflygning fra Planiza (rett skrevet?). Problemet var de latterlige kommentatorene. Arne Scheie er en hoppguru i forhold til de amerikanske tufsene. <br />Eksempel: En av hopperne flyr langt ned i bakken. Pen stil, men landingen var heller ustø, som dommerne skal trekke for. Dette valgte kommentatorene å overse, men følte heller for å kommentere følgende: <br />«He really got those skies flying! Yeah, you know, in this sport, that´s what it´s all about, Jim.»Svadahttp://www.blogger.com/profile/09599922728214466897noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5889054764062520280.post-36772890585128581802009-04-03T11:20:00.000-07:002009-04-03T11:28:39.780-07:00Hvitvasking?<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBmCXEtSugcKmxZ8YPMYVN05GBQvlnxb9hKW_Sq7AnvcqJzmhIKhhkuYgQehyY9kf_KaKDPCZfQE9-PgPQZnqhqjaNw_N3PBWa6UPDthp9smIEftEojAqYAvSyhP-V3o5YiYLHnolkXNgU/s1600-h/Vaskedame.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 265px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBmCXEtSugcKmxZ8YPMYVN05GBQvlnxb9hKW_Sq7AnvcqJzmhIKhhkuYgQehyY9kf_KaKDPCZfQE9-PgPQZnqhqjaNw_N3PBWa6UPDthp9smIEftEojAqYAvSyhP-V3o5YiYLHnolkXNgU/s400/Vaskedame.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5320533790102348114" /></a><br /><strong><span style="color:#ff0000;">Besøk fra Norge </span></strong>og Island er her om et par uker, og Carina reiser lørdag denne uka på besøk til søskenbarnet i Detroit. Leiligheten så inntil i går ille tilberedt ut. For at Thor Anders, som blir igjen i NY under spring break, skulle slippe å vaske alt alene før besøkstid, hadde vi leid inn vaskehjelp!<br /><br /><strong><span style="color:#ff0000;">Ei lita, tett</span></strong> mexicansk dame sa seg villig til å vaske leiligheten for 12 dollar timen, noe vi syntes var rimelig. I går, torsdag, kom hun smilende inn døra sånn i ni-tiden på morgenen. Carina forlot tidlig for å shoppe med ei venninne fra skolen. <br /><br /><strong><span style="color:#ff0000;">Thor Anders ble</span></strong> igjen for å spise frokost og ta en kaffe før skolen startet i tolv-tiden. Mens han surfet på sin nettløse maskin kom en annen dame inn døra. Også hun skulle vaske. Trivelig nok det, mente Thor Anders, som hilste høflig og gikk inn på rommet sitt. <br /><br /><span style="color:#ff0000;"><strong>Fem minutter </strong></span>senere kommer den ene av vaskedamene stressende inn på rommet. <br /> – Miiister! There is someone at the door!<br /> – Who?<br /> – I don´t know....<br />Thor Anders småløper mot døra, men før han rekker å ta i håndtaket har Valery allerede åpnet og kommet seg inn på kjøkkenet. <br />For dem som trenger en påminnelse, så kan vi gjenfortelle at Valery er landlordens tannløse sekretær/sekretøs.<br /><br /><strong><span style="color:#ff0000;">Umiddelbart</span></strong> begynte hun å kjefte på vaskedamene, som hun aldri hadde sett før.<br /> – Where´s the white envelope??<br /> – eeh...<br />Vaskedamene ser spørrende mot Thor Anders, som ennå ikke har rukket å si noe. <br /> – What do you want?<br />Thor Anders får vite at Valery leter etter en hvit konvolutt som ifølge henne skulle vært levert under døra vår for et par dager siden. <br />Thor Anders forstår lite, og enda mindre når Valery kjefter videre på vaskedamene. <br /><br /><span style="color:#ff0000;"><strong> – Did you take it???</strong></span><br /> – N...n..nooo...<br /> – Where is it then?<br />Valery begynner nå å grave gjennom posten som har kommet på døra vår, hun finner et par konvolutter og ser strengt på Thor Anders. <br /> – Is this it?<br />– How would I know? svarer han irritert.<br />Valery tar posten, småbanner og smeller igjen ytterdøra på vei ut. Svadahttp://www.blogger.com/profile/09599922728214466897noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5889054764062520280.post-40959996923044693692009-03-27T13:59:00.000-07:002009-03-27T14:04:27.660-07:00Henry – the talking pervertCarina var på vei hjem fra subwaystasjonen en kveld, da en mann kommer bort til henne på gata.<br /><br /><strong><span style="color:#ff0000;">Mann: </span></strong>Excuse me miss, I don’t mean to bother you, but I am really poor and I need three cents to get me a sandwich for supper. Can you help me?<br /><span style="color:#009900;"><strong>Carina: </strong></span>Sure I can!<br /><span style="color:#ff0000;"><strong>Mann: </strong></span>Thank you so much. It is so nice to meet someone that stops and listens, so many people just rush by.<br /><span style="color:#009900;"><strong>Carina: </strong></span>No problem. Hope you get your sandwich.<br />Hun gir mannen 25 cents. <br /><strong><span style="color:#ff0000;">Mann: </span></strong>Thank you very much ma’am. My name is Henry. It’s nice to meet you. I have to say you are very pretty.<br /><strong><span style="color:#009900;">Carina: </span></strong>Thank you.<br /><strong><span style="color:#ff0000;">Mann: </span></strong>And I don’t mean to be disrespectful, but I got to be honest with you… I wanna lick you like a candybar.<br /><strong><span style="color:#009900;">Carina: </span></strong>…<br /><strong><span style="color:#ff0000;">Mann: </span></strong>My tounge can reach the tip of my nose, you know what I’m saying?<br /><strong><span style="color:#009900;">Carina: </span></strong>…<br /><strong><span style="color:#ff0000;">Mann: </span></strong>So if you ever want me to, I’ll be happy to.<br /><span style="color:#009900;"><strong>Carina: </strong></span>Ehh…<br /><span style="color:#ff0000;"><strong>Mann: </strong></span>Have a good night!Svadahttp://www.blogger.com/profile/09599922728214466897noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5889054764062520280.post-57658830519411732342009-03-16T10:25:00.000-07:002009-03-16T10:28:27.691-07:00Utakk er verdens lønn<strong><span style="color:#ff0000;">Følgende innlegg </span></strong>blir skrevet på dialekt. Årsaken er at det ikke finnes ord i bokmål som er beskrivende nok. I den sammenheng vil vi sitere Hamsun: <br />«De pratet og pratet på sitt forunderlige nordlands sprog – ravgalt inntil kunst, men det uttrygte deres meninger»<br /><br /><strong><span style="color:#ff0000;">Du mærke det. </span></strong>Du mærke når fanskapen e ute etter å speinne bein på dæ. I detta telfelle bygde det sæ opp gjønna uka som gikk. Det va stille. Ting gikk litt sånn halvveis bra. Ingen av oss klaga – sjøl ikkje han Thor Anders som lå småsjuk heime å blei meir å meir pratesjuk etterkvært som tia gikk. <br /><br /><strong><span style="color:#ff0000;">Å dæven </span></strong>han sku få nok å djævles om! <br />Førr som nævnt overførr så kom han me han. Aill mainnsjitn som vi egentli sku ha gådd gjønna i ukedagan hadde stabla sæ opp i et tårn av fanskap. Lørdag ramla første del av probleman over skoiltn på ho Carina. <br /><br /><strong><span style="color:#ff0000;">En satan</span></strong> av en langfengra fettjævel hadde tadd sæ den frihetn å stekke kleptomanpølsn sine ned i lomma hennes. Han feska med sæ heile bruket. Kredittkoooort, førerkooort, subwaykooort. Ja, ka man ikkje har i ei lommebok? Ailt stakk han av med. Tykjepelken. <br /><br /><strong><span style="color:#ff0000;">Kveilln blei </span></strong>brukt tel å få moraln hennes løfta. Vi tok turn over tel ho Birte der vi koste oss med god mat og et par pils. Det blei en suksess og vi va ikkje heime før i fire-tia uttpå natta. <br /><br /><strong><span style="color:#ff0000;">Søndagen va satt</span></strong> av tel å finpusse på semesteroppgaven som sku leveres inn samme kveilln. Klokka 22.00. På slage. Ikkje ett mikrofantomsekund seinar, hadde vi fådd beskjed om. Og vi ville jo overholde dein fristn. Førr det va advart om stryk og det som værre e. <br /><br /><strong><span style="color:#ff0000;">Så, då kildeliste</span></strong>, med slitsomme detaljliste om katti klokka vi hadde lest de forskjellige artiklan på nætt va ferdig, så gjensto det å logge sæ inn på fronter og sende makkverket avgårde tel karaktergivning. Ti minutta telgode faktisk. Goood tid. Jadda. <br /><br /><strong><span style="color:#ff0000;">Så lætt </span></strong>sku det være. Sånn va det ikkje. <br />Man tænke kanskje sånn i ettertid, at e man forberedt, så årne tingan sæ greit – nettopp av den grunn at man har forutsett at ting kan gå galt. <br />Men vi utfordre verdn, og spør heller: <br />Koffør e det sånn at ting må gå galt? <br /><br /><strong><span style="color:#ff0000;">E det førr mykkje</span></strong> å forlange at den jævla internettn fungere når man ska sende en semesteroppgave som e EKSAMENSOPPGAVE? Å når ho Carina spreng rundt på gata uttaførr blokka vårres, som en snørelaus jarstein, med laptopen i heinnern mens ho førtivlt leite etter et nætt som fungere, koffør e det ingen nætt som fungere?<br /><br /><strong><span style="color:#ff0000;">Å når han </span></strong>Thor Anders spreng rundt blokka, jublanes finn et nettverk som e åpent, sætt sæ flatt ned på asfaltn, på fortauet, med en laptop i fanget, medt i HARLEM, koffør e det sånn at det åpne nættverke ikkje virke?<br /><br /><strong><span style="color:#ff0000;">Å koffør </span></strong>e det sånn at når fristn for å levere har passert, så dokke nætte opp på soveromme hannes. Og KUN på nattbordet? <br /><br /><strong><span style="color:#ff0000;">AAAAAAAAAAHhh!!!</span></strong>Svadahttp://www.blogger.com/profile/09599922728214466897noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-5889054764062520280.post-82859665894429244312009-03-14T09:40:00.000-07:002009-03-14T09:46:15.687-07:00Run bitch, ruuuuun!<strong><span style="color:#ff0000;">Et skingrende</span></strong> høyt hyl høres på gata. Vi snur oss og lurer på hvem som trenger hjelp. Er det noen i fare? Har noen skadet seg? Skal vi ringe 911? Men det eneste vi ser er to afroamerikanske jenter som ler en skingrende høy latter, som lett kan forveksles med et hyl.<br />- Det var da svært så dramatisk, tenker vi.<br /><br /><strong><span style="color:#ff0000;">En kveld</span></strong> sitter vi ved middagsbordet og snakker ny svada. Plutselig hører vi aggressiv roping like utenfor blokka vår. Er det slåsskamp? tenker vi. Vi ser bekymret på hverandre og springer bort til vinduet for å se hva som skjer. – Herregud de høres sinte ut, håper det ikke er noe alvorlig. Vi bor jo tross alt i Harlem. Og vi har nesten sett en gisselsituasjon. Kanskje blir noen knivstukket? Men så ser vi dem. Det er en afroamerikansk guttegjeng på fem – seks stykker som ser ut som de diskuterer sport heftig, for den ene av dem bærer på noe som må være en bowlingbag.<br /><br /><strong><span style="color:#ff0000;">Thor Anders</span></strong> har omdøpt området rundt blokka vår til Harlem Zoo. Da utelukkende på grunn av lydene som kan høres når man skur ned volum på tven. Den første assiosiasjonene man får er til diverse zoombiefilmer. Carina og Thor Anders er innestengt i blokka. Fire etasjer ned og ut romsterer skapninger som skriker tilsynelatende formålsløst ut i natten.<br />At vi bor rett ved siden av et sykehus med et utall ambulanser gjør lydopplevelsen komplett.Svadahttp://www.blogger.com/profile/09599922728214466897noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5889054764062520280.post-105904063064146302009-03-12T20:23:00.000-07:002009-03-13T20:03:54.434-07:00Blame it on the moonshine<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFw-R2H7C8yF3H8rZUVO2CD59I6OHUBVQD2cMauw575SFiK6cAxxzjUANJhy4wDwvodtO7Jcx4fB0v25uhEE6uzVXMi8aEhozB8e1lS26RUbPFSdYwYUYhnwKGT7zqqyEU2eR2BsLDAiMm/s1600-h/ffffff.JPG"><img style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 300px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFw-R2H7C8yF3H8rZUVO2CD59I6OHUBVQD2cMauw575SFiK6cAxxzjUANJhy4wDwvodtO7Jcx4fB0v25uhEE6uzVXMi8aEhozB8e1lS26RUbPFSdYwYUYhnwKGT7zqqyEU2eR2BsLDAiMm/s400/ffffff.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5312873249625357266" /></a><br /><p><strong><span style="color:#ff0000;">Det nærmer seg</span></strong> eksamensinnlevering. Vi er nå inne i det som burde være siste innspurt. Som tidligere studenter burde vi ha latt blekket sprute til alle kanter, lest pensum, hovert over de andre studentene og så levert oppgaven nonchalant inn i morgen. Men vi er ikke slike studenter. Minimum syv sider skal leveres om tre dager. Har vi begynt? Nja... Men vi har gjort alt mulig annet! Som for eksempel: </p><p><strong><span style="color:#ff0000;">Festlig! </span></strong>Vi skulle spise middag sammen med foreleseren vår, men endte opp på med å ta noen øl. Vi dro på en uteplass for å snakke om oppgaven. Der spilte et band som var skikkelig kule. Men vi hadde veiledning (med vin) (og litt mer vin). Og endte opp med å ikke dra på skolen dagen etter. <img style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;width: 100px; height: 75px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjteRj94YGx95HHYKnjhutpi1QNZ5VNYYZ_QKn2Kby9ekHlje97OL_iz-OHuGyI8SlW9Nosi_BEwRs3ect-vhUPj8oxBIVZPzU5HJOUUuZJksICGV4v57R0zr_YnaZIdd-tdEH7gjSo2K3s/s400/xxxxx.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5312873255196828274" /><br /></p><strong><span style="color:#ff0000;">Horisontutvidelse! </span></strong>Carina dro en tur til Washington i helga. Da var det jo lenge til eksamensinnlevering. Så hva er vel bedre enn å sitte seks timer på en buss og traske rundt på sightseeing? Det var hvertfall mye bedre enn å jobbe med eksamen.<br /><p>Skrivetrening! Vi tar oss god tid til å skrive blogginnlegg. Og vi evaluerer innleggene nøye før vi publiserer dem.<br /></p><p><strong><span style="color:#ff0000;">Stripping! </span></strong>Carina dro på burlesque-show på mandagskvelden. Og måtte tidlig opp tirsdag. Men så dro forsamlingen på en bar med masse sand på gulvet. Det var mye morsommere enn American topics som vi skulle ha tirsdag morgen! Og vi har jo ikke eksamen i American topics... i alle fall ikke enda.<br /></p><p><strong><span style="color:#ff0000;">Stress! </span></strong>Tirsdag sov vi begge to hele ettermiddagen. Det er jo tross alt slitsomt å utsette eksamensjobbingen. <br /></p><p><strong><span style="color:#ff0000;">Godt i gang! </span></strong>Thor Anders fikk begynt på oppgaven søndag kveld! Det er helt sant! Lørdag var det fest. Nå er han influensasyk. Og kjeder seg. Men for syk til å jobbe med oppgaven.<br /></p><p><strong><span style="color:#ff0000;">Klar til dyst! </span></strong>I skrivende stund sitter vi klar til å jobbe. Men så kom vi på at vi kan skrive et nytt blogginnlegg.<br /></p><p><strong><span style="color:#ff0000;">Mange muligheter!</span></strong> Carina har begynt å tenke på om hun skal ut å jogge! Eller vaske. - Hæ? Ska DU jogge, kommenterer Thor Anders tørt.<br /></p>Klassiske eksamensinnleverings-symptomer. Hvordan skal dette ende?Svadahttp://www.blogger.com/profile/09599922728214466897noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-5889054764062520280.post-84720873799279180552009-03-10T10:13:00.000-07:002009-03-10T14:35:56.785-07:00Sound of monsters<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEicd-0dkXaOdeEXcuAj1FSjHuuqC-q6rrrPF-oomTOHbxar55qDwuS-xAxjdDTOF5V1se1k3Xk7CgGWUNTWUCcXjLQb_4TwzzBjIGfMzs2bNkqF0HbCodQbstou_SsSpUIZDIyAutRbNAPA/s1600-h/bloggbilde.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 49px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEicd-0dkXaOdeEXcuAj1FSjHuuqC-q6rrrPF-oomTOHbxar55qDwuS-xAxjdDTOF5V1se1k3Xk7CgGWUNTWUCcXjLQb_4TwzzBjIGfMzs2bNkqF0HbCodQbstou_SsSpUIZDIyAutRbNAPA/s400/bloggbilde.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5311609044585609410" /></a><br /><strong><span style="color:#ff0000;">IIIIIIIIIhhhhhhhhhhvrschiiiiiiiiiIIIIii!!! </span></strong><br />Herrefred. Har han tykje sjøl satt slede på the hounds of hell og entusiastisk pisker dem gjennom New Yorks subwaytunneler? <br />Neida, det er bare toget på linje 2 eller 3 som nærmer seg. Lyden er komisk overdrevet, og man må undres om dem som vedlikeholder linjene ved 110th Central Park North Station er alvorlig hørselshemmet. <br /><br /><strong><span style="color:#ff0000;">Undergrunnen er</span></strong> populær ikke bare for transport. <br />Når togene stopper ved en stasjon og blir stående der, tilsynelatende uten grunn, er sjansen stor for at noen har tatt sin siste reis på skinnegangen lenger framme. Angivelig er det flere som hopper foran toget enn fra de mange broene som forbinder Manhattan med omverdenen. <br /><br /><strong><span style="color:#ff0000;">Uteliggere turnerer</span> </strong>dessuten vognene med sine sørgelige historier. <br />"Oh, my god....here we go" hvisker en dame stille mens hun klamrer seg til en av de lodrette jernstengene i vognens midtgang. <br />Hun er vel rundt 60 år, kanskje yngre. Håret, klærne, selv huden er grå. <br />"Hi, I´m so sorry to bother you. I am currently out of work. My husband is in jail, and I have no place to live. I´m waiting for my application to social services to go through. It´s not easy, and I¨m trying to pick up my life, witch now lays in ruins." <br />Ingen respons. <br />Thor Anders og Carina hører på iPodene sine, og later som om damen ikke eksisterer. Hun fortsetter å prate, og får etterhvert napp. <br /><br /><span style="color:#ff0000;"><strong>- Fy fan så jævli!</strong></span>, sier Carina oppgitt på tur hjem. <br />- Ja, hva skal man gjøre?, sier Thor Anders mens han grubler på hvorfor han lot være å gi henne de sju dollarne han hadde i pengeboka. <br />- Hadde jeg hatt mat ville jeg gitt det til henne, sier Carina.<br />Thor Anders tror henne. Han ville gjort det samme. Svadahttp://www.blogger.com/profile/09599922728214466897noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5889054764062520280.post-10612896763920818232009-03-04T16:47:00.001-08:002009-03-04T17:16:30.155-08:00Rage against the Valery<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjIt6-LlMif1CmZBb55G3e2Z6jTJ0oEEitwZztsLKzAy9w_dAbspzHlmhn6Fs2fmzl4PBt1v3YN4SDnT-V9gNa2jkX5ADzrnZtU-ulFdYRsZG3mKDoGJzioSMLGhEOx-od89K7qpXtWyMkS/s1600-h/skrot.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 266px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjIt6-LlMif1CmZBb55G3e2Z6jTJ0oEEitwZztsLKzAy9w_dAbspzHlmhn6Fs2fmzl4PBt1v3YN4SDnT-V9gNa2jkX5ADzrnZtU-ulFdYRsZG3mKDoGJzioSMLGhEOx-od89K7qpXtWyMkS/s400/skrot.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5309504175701823426" /></a><br /><strong><span style="color:#ff0000;">Valery...</span></strong>hvor skal vi begynne?<br />Vi tar dere tilbake til starten. <br /><p><strong><span style="color:#ff0000;">Thor Anders</span></strong> ringer i en pause på jobben. Nummeret er amerikansk og han er litt nervøs. I andre enden svarer en dame. Hun snakker raskt, forstår lite, og det spraker i røret. Thor Anders legger på, og ringer opp Carina. De trodde de hadde fått et sted å bo. Men dama i andre enden har sådd tvil om det de trodde var skråsikkert. <br /></p><strong><span style="color:#ff0000;">Slik kom</span></strong> vi til å kjenne Valery. En afroamerikansk dame, som ettersigende skal ha hatt nærkontakt med de sterkeste og billigste stoffene på gata. Hun er assistenten til landlorden. Av og til er de et par, av og til ikke. <br /><br /><strong><span style="color:#ff0000;">Første gangen </span></strong>vi traff henne var andre dagen i New York. Hun kom innom for å fikse det tette sluket i badekaret. Carina og Thor Anders var to skitne mennesker - lykkelige over å endelig kunne ta en dusj. De valgte å overse hennes merkelige opptreden og tomrommet i smilet to fortenner en gang hadde fyllt. <br /><br /><strong><span style="color:#ff0000;">Hun etterlot </span></strong>en smørekniv på toalettet, før hun lovet å få leiligheten vasket, strøm på soverommene og at et lass med ting som ikke var våre skulle fjernes den påfølgende dagen. Når vi nå, på dagen en måned etter, skriver dette, står det framdeles igjen en TV, en flettet stråkurv, noen ledninger og en ødelagt hylle fra en reol. <br /><br /><strong><span style="color:#ff0000;">Omtrent en uke </span></strong>etter første besøket så vi henne igjen. Thor Anders og Carina låste seg inn ytterdøra og skvatt til. Ikke fordi det sto en dame i leiligheten med en mop i hendene. Ikke fordi det faktisk luktet rent heller, men fordi denne scenen utspant seg ett om natta på en fredag. Valery hilste pent mens hun moppet som besatt. "I´m coming back tomorrow. When are you in?" sa hun og satte moppen og moppevannet inn i skapet. Det luktet rent. Hun hadde tross alt brukt en antistøvspray på gulvet. <br /><br /><strong><span style="color:#ff0000;">En uke gikk </span></strong>før hun dukket opp. Thor Anders hadde ringt og klaget over at det fortsatt ikke var strøm på rommene. Han sa han ikke kunne bruke pc, ha lyset på og se på tv samtidig. Skøyteledningen hadde bare to kontakter. <br />Ti minutter etter banket Valery på døra. Hun hadde kommet for å hjelpe han å koble seg på internett. Thor Anders forklarte at det ikke var derfor han hadde ringt. Valery forsto ikke dette, og sa hun bare skulle i bilen for å hente en boks som skulle skaffe nett. <br /><br /><strong><span style="color:#ff0000;">Sist søndag</span></strong>, to uker etter, ga hun igjen lyd fra seg. Da skulle husleia hentes. Cash kontant. I hånden. På døra. <br />Valery hadde med seg to traller. Ikke for å ha pengene i, men for å hente alt skrotet hun hadde lagret hos oss. <br />Så talte hun over pengene mens Carina og Thor Anders ga henne en verbal overhøvling. <br />Hun lovet å skjerpe seg, og at resten av tingene skulle hentes samme dag...Svadahttp://www.blogger.com/profile/09599922728214466897noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5889054764062520280.post-75937717218702984482009-03-01T20:42:00.000-08:002009-03-01T20:57:02.274-08:00Danger! Danger! A hostage!<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgbfeYDxgG7RBPfO8W4wcLZ_1nZm8NeYmyPjBCUzkELgjlTBF9867M-PBwE60Ig1DvTaBz_9xWDu8pvu3vU0D9offPeoGAG_hjkpPnsy49ULNmjqE-tLNcjskkJXEqkiu6IOAXq994QpKPa/s1600-h/gisselsituasjon.JPG"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 400px; height: 300px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgbfeYDxgG7RBPfO8W4wcLZ_1nZm8NeYmyPjBCUzkELgjlTBF9867M-PBwE60Ig1DvTaBz_9xWDu8pvu3vU0D9offPeoGAG_hjkpPnsy49ULNmjqE-tLNcjskkJXEqkiu6IOAXq994QpKPa/s400/gisselsituasjon.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5308448896388559986" border="0" /></a><br /><span style="font-weight: bold; color: rgb(255, 0, 0);">Morgenen starter</span> som alle andre. Carina vekker Thor Anders. ”Våkne! Klokka e NI!”.<br />De bestemmer seg for å dra til skolen tidligere enn normalt. Frokost skal handles inn på en skitten, trang og dyr butikk på hjørnet ved subwayen. Carina er mest sulten denne morgenen, og hun har allerede skoene på. Thor Anders snubler ut av rommet sitt og haster etter. På gateplan 200 meter fra butikken stopper de brått opp og ser på hverandre.<br /><br /><span style="font-weight: bold; color: rgb(255, 0, 0);">Et tjuetalls </span>politibiler og et par ambulanser sperrer gata der borte ved butikken. Politifolk svermer rundt på fortauet, og en dame blir bedt om å gå over på andre side av gata. De følger hennes eksempel. Det virker tryggest. Thor Anders stopper opp midt på veien og spør en stram politimann: ”what’s happening here?”.<br /><br /><span style="font-weight: bold; color: rgb(255, 0, 0);">Politimannen</span> slenger et stolt blikk bort på den trøtte fyren, og sier ”There has been a hostage situation. But don’t worry. It’s safe now. WE GOT HIM!”<br />Da sa Carina ”Detta må vi ha et bilde av!” Og bilde ble det. Carina minst like stolt som politimannen.Svadahttp://www.blogger.com/profile/09599922728214466897noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5889054764062520280.post-34640908439611311372009-03-01T20:38:00.000-08:002009-03-01T20:41:06.449-08:00CSI New YorkVi har i tidligere blogginnlegg omtalt de mindre sjarmerende forholdene på subwayen. Her om dagen sto vi og ventet på toget da vi oppdaget tre blodflekker på veggen på andre siden av sporet. Vi klarte, ved grundig og nøyaktig arbeid, å finne ut nøyaktig hva som hadde skjedd på åstedet.<br /><br /><span style="font-weight: bold; color: rgb(255, 0, 0);">Carina: </span>Se – tre blodflekker. Tro hva som har skjedd?<br /><span style="color: rgb(0, 0, 153); font-weight: bold;">Thor Anders:</span><span style="color: rgb(0, 0, 153);"> </span>Sikkert noen som ble skutt.<br /><span style="color: rgb(255, 0, 0); font-weight: bold;">Carina: </span>Blodspruten tyder på at noe har skjedd i høy hastighet.<br /><span style="color: rgb(51, 102, 255); font-weight: bold;"><span style="color: rgb(0, 0, 153);">Thor Anders:</span> </span>Kanskje det var noen som hoppet foran toget?<br /><span style="color: rgb(255, 0, 0); font-weight: bold;">Carina: </span>Men blodflekkene spruter i ulike retninger.<br /><span style="color: rgb(0, 0, 153); font-weight: bold;">Thor Anders: </span>Godt poeng. Om noen hadde hoppet foran toget ville blodspruten fulgt fartsretningen. Noen MÅ ha blitt skutt.<br /><span style="font-weight: bold; color: rgb(255, 0, 0);">Carina: </span>Dæven vi er gode! Vi har løst mysteriet.<br /><span style="color: rgb(0, 0, 153); font-weight: bold;">Thor Anders: </span>Vi burde vært i CSI. Vi hadde løst alle sakene.Svadahttp://www.blogger.com/profile/09599922728214466897noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5889054764062520280.post-83020569300340007292009-03-01T20:35:00.000-08:002009-03-01T20:37:35.687-08:00Henry, the talking gnome<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgKMtImO0uiUl1aX-UgaYFbxPch-EbunDfgtqq1af5rih8gaSPwIS3q2brAnaIaxDwIfGWcukOUh8fqNsn3_3vRHCEOgWlnB6LXHzllYBIt0AEu-ibO0lvdNXOWAOMzuB8HJKVq-q4bx9e/s1600-h/gnom.JPG"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer; width: 200px; height: 301px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgKMtImO0uiUl1aX-UgaYFbxPch-EbunDfgtqq1af5rih8gaSPwIS3q2brAnaIaxDwIfGWcukOUh8fqNsn3_3vRHCEOgWlnB6LXHzllYBIt0AEu-ibO0lvdNXOWAOMzuB8HJKVq-q4bx9e/s400/gnom.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5308444924064987330" border="0" /></a><br /><span style="font-weight: bold; color: rgb(255, 0, 0);">Carina og Thor Anders </span>er begge forvirrede mennesker. Det merkes spesielt på kommunikasjonen oss i mellom. Det er for eksempel sjelden vi får tak i hverandre på telefonen (fordi Carina har telefonen sin på lydløs uten grunn, mens Thor Anders lar den ligge og slenge).<br /><br /><span style="color: rgb(255, 0, 0); font-weight: bold;">Plutselig en dag</span> kom Carina over en skapning som har gjort hverdagen vår lettere: Henry - the talking gnome. Det er bare å trykke på foten hans, så kan du spille inn en beskjed. Og når du trykker han på magen så sier han beskjeden med en gnom-stemme. Henry er løsningen på alle våre kommunikasjonsproblemer!<br /><br /><span style="font-weight: bold; color: rgb(255, 0, 0);">Foreløpige </span>gnome-favoritter er Thor Anders’ tolkning av Sways ”Yuuum, yuum...GIMMEH...soome”, samt Carinas bidrag: ”Thor Anders, din dust!”Svadahttp://www.blogger.com/profile/09599922728214466897noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5889054764062520280.post-1224911347495113222009-02-25T20:57:00.000-08:002009-02-25T21:06:33.565-08:00Kurvballkamp<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6XLUnbp-zjy-jEr5rJzTBXSicGwsQcTDqBFbp8hkofD-92hORi9LD3kKV3vdRxxIyjBVI3qaWJcHIonpgWQiINY19P_VaCiSzPYZaFEsNplfbj1-7JgDmZFE_Vf-hITEbOTIjtN3WTO0a/s1600-h/n667830467_5902154_6153.jpg"><img style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 300px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6XLUnbp-zjy-jEr5rJzTBXSicGwsQcTDqBFbp8hkofD-92hORi9LD3kKV3vdRxxIyjBVI3qaWJcHIonpgWQiINY19P_VaCiSzPYZaFEsNplfbj1-7JgDmZFE_Vf-hITEbOTIjtN3WTO0a/s400/n667830467_5902154_6153.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5306968050253923842" /></a><br />Thor Anders og resten av de seks guttene (det er 90 jenter) på skolen har opprettet noe som heter manndig mandag. Et konsept der gutta båis finner på noe istedenfor å henge i skjørtekanten på jentene. Sist mandag ble det kurvballkamp. <br />Thor Anders er ingen stor fan av kurvball, men et besøk i Madison Square Garden forakter han ikke. <br /><br /><strong><span style="color:#ff0000;">Boooring</span></strong><br />Kampen var et fyrverkeri mellom New York Knicks og Indiana Pacers. Kurvballkamp som er fyrverkeri kan sidestilles med en middels tredjedivisjonskamp i avdeling 22 i fotball. Og som alle andre kurvballkamper endte den ørten-ørten. <br /><br /><strong><span style="color:#ff0000;">Klapp NÅ!!</span></strong><br />Amerikanerne tilhører dem som må ha oppfordring fra kjendiser på store skjermer for å klappe og juble. De tre første periodene var det så lite trøkk at selv en Lyn-supporter ville følt seg uvell. <br />Så, for å oppsummere, så var det en finfin opplevelse å være i Madison Square Garden. Verdt pengene, åjoda, men Thor Anders mener kurvball suger minst like mye som før. Svadahttp://www.blogger.com/profile/09599922728214466897noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-5889054764062520280.post-69795039101336480342009-02-18T12:43:00.000-08:002009-02-18T12:46:51.412-08:00We all live in a yellow subway<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtiuoZrmdgsxNdu9KP9eD-VO_IuUgyeVjMFrmR19d9_4fXCgxfxCqQthfVTJBnukYwnMTYTNnglOZxilZa8Abln9BgLdjpfYWNKZFGwVevvOZDXSRrybo8_bNSV_OhcVAqPKCVOx02M3um/s1600-h/bildeblogg.jpg"><img style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;width: 266px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtiuoZrmdgsxNdu9KP9eD-VO_IuUgyeVjMFrmR19d9_4fXCgxfxCqQthfVTJBnukYwnMTYTNnglOZxilZa8Abln9BgLdjpfYWNKZFGwVevvOZDXSRrybo8_bNSV_OhcVAqPKCVOx02M3um/s400/bildeblogg.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5304241689610362578" /></a><br /><strong><span style="color:#ff0000;">Noen dager</span></strong> føles det virkelig som om vi tilbringer mesteparten av dagen på subwayen. Men det er nødvendigvis ikke så ille, for der skjer det litt av hvert. Det er aldri forutsigbart hva man har i vente. <br /><br /><strong><span style="color:#ff0000;">Vi har lært:</span></strong> At selv om New York er en verdensmeteropol, så betyr det ikke at alt er på stell. De har for eksempel ikke elektroniske skilt som forteller når ditt tog kommer. Hvis et tog er innstilt henger de opp A3-plakater på noen stolper. <br /><br /><strong><span style="color:#ff0000;">Vi har lært: </span></strong>At vi må være tålmodig. Hvis du går inn på en stasjon, men oppdager at du har gått til toget i feil retning, så må du vente 18 minutter før du kan gå inn på gjennom systemet igjen. Og det er ikke mye forståelsesfull personale. <strong>Vi har prøvd å spørre de som jobber på subwayen hvorfor det er slik, men de har bare sett rart på oss og ropt ”You have to wait! You have to wait!”. </strong><br /><br /><strong><span style="color:#ff0000;">Vi har lært: </span></strong>Hvis alle vognene er fulle, men så kommer det en som er nesten helt tom, så er det et dårlig tegn. Vi gjorde det en gang og da var det en uteligger i vognen som luktet hundebæsj. Eller som verre er: <strong>Vår lærer i faget American topics gikk på en tom vogn og oppdaget at uteliggeren som lå der var død. </strong>I ettertid viste det seg at han hadde ligget der nesten hele dagen. Ingen passasjerer ville stoppe toget fordi de heller ville komme tidsnok på jobb. <br /><br /><strong><span style="color:#ff0000;">Vi har lært: </span></strong>At man må tisse før man bestemmer seg for å ta suwayen hjem. Det er nemlig ingen toaletter på subwayen. En fuktig natt på byen måtte Carina plutselig tisse. Vi satt oss på toget, men så viste det seg at vi tok toget i feil retning. <strong>Vi gikk av på neste stopp og oppdaget til vår store glede at vi kunne ta ekspresstoget. Men vi oppdaget ikke at ekspresstoget også gikk i feil retning. </strong>Da vi kom oss av toget oppdaget vi at det var toaletter like ved utgangen til stasjonen. Men de var selvfølgelig stengt på natten. Damen på stasjonen nektet å åpne toalettet. <strong>Carina viste henne fingeren. Dama ropte "BITCH!". Thor Anders sa "What did you say?". Dama svarte "She heard me!". Det ble taxi hjem. </strong>Svadahttp://www.blogger.com/profile/09599922728214466897noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5889054764062520280.post-17330289739790199602009-02-18T12:36:00.000-08:002009-02-18T12:37:43.163-08:00Home, sweet home<span style="color:#ff0000;"><strong>Vi savner Norge. </strong></span>Eller, for å være mer korrekt, vi savner det norske betalingssystemet på uteplassene. For her er det kaos! <br /><br /><span style="color:#ff0000;"><strong>Vi savner å </strong></span>kunne gå til baren, bestille x antall øl og så betale. Det er så enkelt. Her insisterer de på at alle som sitter ved samme bord skal bestille og betale sammen. I teorien går det greit hvis man er mindre enn fire personer. Men i praksis er vi mange som går ut sammen, og det er alltid noen som går litt før de andre, og de som går glemmer ofte å beregne tips og den ekstra skatten de har her. Det har skjedd flere ganger at noen sitter igjen og må legge ut. Det er stress. Øldrikking skal ikke være stress. <br /><br /><strong><span style="color:#ff0000;">På den andre</span></strong> siden skal vi ikke syte så mye, for her koster en halvliter omtrent 30 kroner. Så når vi kommer hjem kommer vi helt sikkert til å sitte på uteplassene å si: Vi savner USA for der var det billig øl!Svadahttp://www.blogger.com/profile/09599922728214466897noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5889054764062520280.post-57521853463169029972009-02-13T08:32:00.000-08:002009-02-13T08:38:04.043-08:00Two cool for school<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjER9x_7ddIeLJ9xS8NG97SNnZYHHyy02TrgzkSiBGySjNV-Ie33th773bZRg1QtS9yC_3nQXw7a2Bidbhp405wF-qDMMQuChGz9TaaKzytT7TenHsbUoCz2xv_7h5kwMp4KLtT0w7z_OQn/s1600-h/Thor+Anders´collage.jpg"><img style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;width: 393px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjER9x_7ddIeLJ9xS8NG97SNnZYHHyy02TrgzkSiBGySjNV-Ie33th773bZRg1QtS9yC_3nQXw7a2Bidbhp405wF-qDMMQuChGz9TaaKzytT7TenHsbUoCz2xv_7h5kwMp4KLtT0w7z_OQn/s400/Thor+Anders´collage.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5302321773452931122" /></a><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhuWD3txIXAdu8qC1_ILWAqPwdT-LaWWOD175dgRt3CEz5smL2ct1b1OISgoY0b6EPMzEw3nV47FNCVqMx6t0yVbPx-UwZuy42f5qYe_hyfBIGGx-bSazNlnd6CAZ29mVy7cq11B-xNuT63/s1600-h/Carinas+collage.jpg"><img style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 398px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhuWD3txIXAdu8qC1_ILWAqPwdT-LaWWOD175dgRt3CEz5smL2ct1b1OISgoY0b6EPMzEw3nV47FNCVqMx6t0yVbPx-UwZuy42f5qYe_hyfBIGGx-bSazNlnd6CAZ29mVy7cq11B-xNuT63/s400/Carinas+collage.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5302321761955492626" /></a><strong><span style="color:#ff0000;">Gode nyheter folkens! </span></strong>Her kommer et innlegg uten syting! Her kommer bilder! <br /><p><strong><span style="color:#ff0000;">Vi har akkurat</span></strong> levert inn vår første fotooppgave der vi skulle fortelle en historie om en annen person ved hjelp av fire bilder. Oppgaven sa vi kunne velge hvem som helst, og i en by med åtte millioner innbyggere, så var vi så kreative at vi valgte å ta bilder av hverandre. (Det enkle er ofte det beste...)<br /></p><span style="color:#ff0000;"><strong>Bildene er</strong></span> tatt i nabolaget vårt i Spanish Harlem (eller El Barrio som de sier her... ifølge guidebøkene). Noen bilder er tatt i vår strøkne leilighet.<br />Nå lurer vi på om vår fremstilling av hverandre stemmer (sånn omtrent) med virkeligheten?<br /><p>Carina ønsket å framstille Thor Anders som avslappet. </p><p>Thor Anders Valgte å framstille Carina som forberedt. </p>Svadahttp://www.blogger.com/profile/09599922728214466897noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5889054764062520280.post-41194736891884507142009-02-13T07:55:00.000-08:002009-02-13T07:58:49.831-08:00Lapper<strong><span style="color:#ff0000;">Pengesystemet </span></strong>i The US of A er en smule misvisende. I alle fall på hvor mye penger man har brukt. 1 dollar er omtrent 7 kroner. Amerikanerne mener sju kroner er noe det er verdt å ha papirpenge på. <br /><br /><strong><span style="color:#ff0000;">Thor Anders </span></strong>spurte en butikkarbeider hvorfor det var både myntdollar og papirdollar. Den lange, tynne smått feminine mannen med spisse S-er bak disken svarte at "the dollar bill is sssso much more popular". <br /><br /><span style="color:#ff0000;"><strong>Da vi skulle </strong></span>ut på byen viste det seg at 10 dollar i éndollarsedler er det meste pengeboka til Thor Anders kan tåle før den nekter å lukke seg. Dvs. 70 kroner! Haloooo! <br /><p><span style="color:#ff0000;"><strong>OG MYNTENE </strong></span>er ifølge Carina ren idioti. Én cent er sju øre.....<br /></p>Svadahttp://www.blogger.com/profile/09599922728214466897noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5889054764062520280.post-26633689343811489342009-02-13T07:27:00.000-08:002009-02-13T07:31:37.058-08:00Rumble in Harlem<p><strong><span style="color:#ff0000;">Etter omlag</span> </strong>fem besøk fra Valery, sekretæren til husvhverten, har vi kommet fram til en konklusjon. Leiligheten kommer ikke til å bli vasket av andre enn oss. Strøm på soverommene får vi når arbeidsfolket har satt av tid til det. "This is not an emergency" sa hushverten tørt. <br /></p><p><strong><span style="color:#ff0000;">Som plaster </span></strong>på såret foreslo Thor Anders at vi kunne få internett gratis. I dag fikk vi imidlertid vite at det var uaktuelt.</p><p><strong><span style="color:#ff0000;">Dermed må vi </span></strong>høre med Gateway College om hvilke rettigheter vi har, for vi har ingen planer om å betale full leie for en skitten leilighet som vi må vaske selv ved innflytting, som ikkje har strøm på soverommene og hvor det står mainnskjit lagret i stua som ikke er vårt. Grrrrr..</p>Svadahttp://www.blogger.com/profile/09599922728214466897noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5889054764062520280.post-85116600492508816532009-02-10T09:05:00.000-08:002009-02-10T09:16:52.393-08:00Det skal være vanskelig<strong>Gardermoen lørdag 31.jan, klokken 10.45. Flyavgang: 11.55</strong><br /><br />Akkurat mens Carina holder på å skrive en melding til mora si om hvor stille og rolig det er på gardermoen, ringer telefonen. <br /><br /><em>- Hei. Flytoget går ikkje fra Oslo før klokka elleve. Ka gjør æ? </em><br /><br /><strong>Høsten 07: </strong>Carina og Kirsti skal rekke et fly til Bodø, men oppdager at flytoget ikke går hvert tiende minutt i helgene. Etter en intens spurt inn på Gardermoen kom vi oss inn på gaten der vi så flyet taxe avgårde. <br /><br />Thor Anders hadde åpenbart ikke lært av vår feil. (Det skal sies at han heller aldri hadde hørt om denne episoden. Journ. anm.) <br /><br /><strong>En flyplassarbeider</strong> fra SAS viste imidlertid storsinn og slapp Thor Anders gjennom innsjekkingen. Etter tidenes raskeste sikkerhetskontroll med påfølgende stressetmannpåflyplass-jogging til gaten, som – selvfølgelig - var innerst, rakk han det med nød og neppe. <br /><p>Minutter senere tok en lattermild Carina og en svett Thor Anders av i retning Stockholm....ja..Stockholm. En herlig start der altså. </p><p></p><p><span style="color:#ff0000;"><strong>Island</strong></span><br /></p>En omvei innom Sverige har ingen vondt av, selv om det var til irritasjon for begge. <br /><br />Lite visste de om hva som var i vente. Vente er nemlig et nøkkelord i den sammenheng. <br /><br /><strong>Flybusskøen </strong>fra Keflavik til Reykjavik fungerer ikke optimalt i forhold til hva vi forventer i Norge. Først må billetten kjøpes i én av de to billettlukene. Hvilken? Ja, nei – si det? Thor Anders valgte overløpertaktikken, mens Carina var overbevist om at hun sikret en plass på bussen ute ved innlastningsluka....men nei. Inne på stasjonen fikk vi beskjed om at vi ikke kunne få kjøpe to billetter. Men vi kunne få kjøpe en billett for to personer. En lapp hvor det stod at to kunne ta bussen. Men det kunne vi ikke. For bussen kjørte. Den var allerede full sa sjåførmannen. Dermed ventet vi 20 min i kulda på neste buss. Som aldri kom den heller. 40 min senere og en taxiregning på 11 000 islandske kroner senere ringte vi på døra til Ida. <br /><br /><strong>Island var knaill og vi kunne skrevet et eget blogginnlegg om det. </strong><br /><p>Vi brukte 40 minutter på de omlag tre milene tilbake til Keflavik. Og litt over en time de omlag ti metrene fra der innsjekkingskøa begynte til skranken der vi fikk sjekket inn på flyet til junaiten.<br /></p><p></p><p><span style="color:#ff0000;"><strong>Flyturen over</strong></span><br /></p><p><strong>Vi sjekket inn </strong>ilag, slik som de fleste andre som reiste sammen gjorde. Men det var ingen garanti for at vi fikk sitte sammen. På samme rad, ja, men på forskjellig side av midtgangen. Vi var ikke alene. Det samme må ha hendt med samtlige i samme situasjon. For den første timen måtte Thor Anders flytte seg to ganger for å gi plass til kjærestepar og det som verre er.</p><p>Da han endelig fikk et sted å sitte, begynte det å dryppe vann fra taket og ned i fanget hans. Dette var likevel bare starten. I alle fall for hans del. Vi skulle jo også hente bagasjen på JFK. </p><p><br /></p><span style="color:#ff0000;"><strong>Oh data oh data, where art thou?</strong></span><br /><br />Folket på Gateway hevdet vi kom til å bruke mye tid i tollen, og at vi måtte være forberedt på omstendelige prosesser på amerikansk jord. Dette stemte ikke. Amerikanerne var som olja lyn i forhold til de sidrompa islendingene. <br /><br /><strong>MEN</strong> da Thor Anders løftet baggen av bagasjebåndet oppdaget han at den var mistenkelig lett. Og hans nese for tyveri hadde fått ferten av uredelig framtreden. Pc-veska var nemlig tom! Noen hadde vært så frekk å stjele maskinen, som inneholdt uvurderlig informasjon om...ingenting egentlig. Alt var heldigvis sikkerhetskopiert før reisen. <br /><br /><strong>En politimann med pistol </strong>og leatherman ble tilkalt. Han skrev i ei notisblokk som på årntli film. Thor Anders anmeldte saken og venter nå på forsikringspremien. <br /><br /><strong><span style="color:#ff0000;">In da hood </span></strong><br /><br />På vei fra flyplassen til vår nye leilighet i Harlem var vi sikker på at vi hadde kontroll. Og det hadde vi jo. Det var bare at de andre ikke hadde kontroll. Før vi reiste hadde vi ikke sett bilder av leiligheten eller bygningen, vi visste bare omtrent hvor den skulle ligge. Vi ble satt av utenfor en litt slitt bygning, og tok med oss bagasjen inn i gangen. Den ene gangsteren etter den andre kom inn døra, og vi følte oss hvitere og hvitere for hvert minutt. <br /><br /><strong>Hvor ble det av </strong>mannen som skulle møte oss? Han tok ikke telefonen. I mellomtiden ble vi underholdt av en full, syngende gangster som gikk i gangene og keik på oss.<br /><br />Etter omtrent 20 minutter ringte mannen oss og lurte på hvor vi var. Det viste seg at han hadde gitt oss feil adresse...<br /><br /><p><strong>Gleden var stor</strong> da vi kom inn i leiligheten og så at den var stor, og at det var en flatskjerm på hvert av soverommene. Men det var en kortvarig glede. Det viste seg at leiligheten ikke har vært vasket på gud vet hvor lenge. Hybelkaniner har lenge levd herrens glade dager her. Lysene på soverommene funker ikke, og i dusjen ligger det hår og dritt, som vi har prøvd å skylle vekk, men sluken er tett. Hurra.</p>Svadahttp://www.blogger.com/profile/09599922728214466897noreply@blogger.com1